Historie
Osteopati ble grunnlagt på slutten av 1800-tallet av den amerikanske kirurgen Andrew Taylor Still (1828–1917).
Han oppdaget at god helse kunne oppnås når alle strukturer (muskler, ledd, organer, bindevev) og celler i kroppen fungerer i harmoni sammen.
Still tok utgangspunkt i kroppens detaljerte anatomi, fysiologi og biomekanikk, og at forholdene mellom sirkulasjon og drenasje var vesentlig for kroppens selvhelbredelse.
Han startet den første osteopatiutdanningen i Kirksville i 1892, og den første skolen i Europa ble åpnet i London i 1898.
I Norge har osteopati vært en offentlig godkjent behandlingsform siden 2024.
Behandlingen
Osteopati er en skånsom og effektiv behandlingsform for hele kroppen, som er tilrettelagt for hver enkelt pasient.
Undersøkelsen blir gjennomført ved at osteopaten kjenner med hendene (palpasjon) hvor i kroppen det er redusert mobilitet.
Både muskler, ledd, bindevev rundt organer og nervesystemet blir undersøkt. Mellom disse ulike strukturene har vi en bindevevshinne som både skal beskytte, men også fungere som glideflate mellom muskler, ledd, organer etc. Bindevevet må være elastisk og fleksibelt for at bevegelsene og sirkulasjonen skal fungere best mulig.
Både stress, feil kroppsholdning, pusteteknikk, slag/fall mot kroppen, tidligere sykdommer og arrvev er eksempler på hva som kan hindre normal funksjon i kroppen.
Selve behandlingen blir utført med skånsomme teknikker på de områdene der det er mest svekket mobilitet. Både mobilisering av ledd og organer, ulike bindevevsteknikker og tøyning av stram muskulatur blir benyttet.
På grunn av kroppens evne til å kompensere, kan symptomene oppstå andre steder enn der årsaken ligger.